SKAL HILSE FRA FJELLET

Tekst: Jon Østeng Hov
Melodi og piano: Ellen Gisetstad

Skal hilse fra fjellet
jeg kommer med bud;
det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.
Det lét i kvar busk, det var slikt et kor,
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa, min elskede, møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.
Det glitret i stryket, det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken rák,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.
Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg,
mens nevera trivelig smilte.
Og under dens lauvheng med glede jeg såg,
at villreinen stille seg kvilte.
Skal hilse fra fjellet- det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig

DORGING I MAIKVELD

( Av Eilif Vestad ) Mel: Ellen Gisetstad
En fiskevise fra Sekken i Romsdal

Soli glader over toppom.
Kvelden angar vår.
Småsei blank – og brunleitt kroppong
våryrt skinn mot taren klår.
Spring me berrføtt over stubbmark
ned mot støastein,
kjenner tjørebreidde bordgang
brenna i mot skinn og bein
So, mot Storholmen der ute
ror me færingsbåt .
Langt mot sør ei større skute
dreg si kjølvass-strime våt.
Fisken bit mot ongel kvasse,
trur at det er mat.
Hopp og sprell i fiskekasse
gjev eit velfylt middagsfat.
Seint mot notti snur vi heim att
Bjørki stend som brur
-ljosleitt grøn med legger kvite
bekken klunkar stilt i ur.
Frå kjøkenglas i stille kveld
ljoset skin so blidt.
I stova er det varmt frå eld
- livet det er mitt og ditt!

HALLARSAND

Tekst: Ellen Gisetstad + en linje av M.I.R
Mel: Ellen Gisetstad

Når æ om natta våkne opp tå drømman min
da har æ oftast kommi heim te hagan din
der vi som onga leika under himmeln blå
på brukan små
Refreng:
Tida går .
Ingen minnes
alle glømme vi de harde kår
vi leika, bada, sola oss og vassa i land
på varm Hallarsand
Gårdan vart for små så vi fløtta derifrå
Og øyan sto igjen både nakne og grå
vi satt og så at barndommen forsvann i blått
vi gråt så smått
Refreng:
Tida går …..
Tida kom og tida for
ka gjorde vi da?
Oslo, København, Paris, et paradis?
Studielån og lite pæng
vi hadd ei sæng
Men ensom og kald
lengsel og savn
i kravets land
Verda kan glitre
men mest utanpå
kom dæ heim, heim te havet
der di velkomst e di arv
som du har fått tå slekta di
lett det fortsatt gro
ta livet med ro
bygg og bo
Æ håpe trur og meine at vi treffes igjen
Når båra bryt og graset veks i sol og regn
Hvis verda krige, bilan bråke, ungan skrik,
Så kom dæ hit.
Tida går
Tida endres
Alle huske vi de gode kår
Vi lever, dør og fødes
men vi møtes igjen
på varm Hallarsand
Tra la la…….
vi leike, bade, sole oss
og vasse i land
på varm Hallarsand.

DET STILLE HJERTETS KJÆRLIGHET

Tekst: Øyvind Mårvik
Mel: Ellen Gisetstad

Det aller første som jeg vet,
det var en lyd av kjærlighet,
i universets varme midte.
Jeg hørte hjertet slo og slo,
og pumpet liv til begge to,
tålmodig – trygt og uanstrengt,
med rytme fra det ubevisste,
og var det eneste jeg visste.
Dets rytme er min signatur,
min egen dype livs natur,
min egen identitet.
Det har en takt av sikkerhet,
en styrke - slik jeg alltid vet,
at dette bånd og denne kode,
er helt unikt på våres klode.
Det – er jeg sikker på jeg vet.
Slik banket hjertet gjennom tiden
og faktisk enda også siden,
et stedløst internt kodeord.
Ja også tidløst – uten grenser,
og så nært jeg knapt nok enser,
at tid og avstand er et gap,
uten følelse av noe tap,
en kjærlighetens metafor.
Og når ditt hjerte ikke lenger banker,
i samme strøm av livets årer,
det fyller stadig mine tanker,
mye latter – noen tårer.
Over hav og gjennom kontinenter.
strømmer kodens rytme sterk og het
det – er det viktigste jeg vet -
det er det stille hjertets kjærlighet.

VISE I VESTAVIND

Tekst: Helge Stangnes
Mel: Ellen Gisetstad

Vind, vind ifrå havet
kjæle en sommarblå fjord,
gjer meg kver mårra i gave,
kler dem i tona og ord,
fylle med sol mine strofe,
fylle med sang mitt sinn,
- dagen, min venn,
eies av den
som vente i vestavind.
Vind, vind ifrå havet,
pust fra ei fjernare strand,
sende meg kvelden i gave,
mjukt som en elskar i fang,
streife som slør mine rute,
stryk som et strå mitt kinn,
kvelden, min venn,
eies av den
som lengte i vestavind.
Vind, vind ifrå havet,
skuter i solefallsbør
sende meg natta i gave,
føre en drøm tel mi dør:
Snart skal en seglar der ute
åpne mi stengte grind,
- natta, min venn,
eies av den
som våke i vestavind.

IF YOU FIND A FRIEND

Fra Håvamål ( Tekst redigert av Ellen Gisetstad, oversetter ukjent)
Mel: Ellen Gisetstad

Little a sand – grain,
little a dew drop,
little the minds of men,
the halfwise are everywhere.
But blessed is he who is awarded praise and wit.
( Håvm. 54 + 9 )
Solo: If you find a friend you fully trust,
go often to his house,
and your good name never dies.
Kor: (The good name never dies, of one who has done well )
( Håvm. 44 + 76)
- sang
Cattle die, kindred die,
every man is mortal,
but the good name never dies,
of one who has done,
who has done well.
(Håvam. 76)
– tekst
Little a sand – grain,
little a dew – drop, little the minds of men,
we are not equal in wisdom, the half wise
are eveerywhere. But blessed is he who in his
own lifetime, is awarded praise and wit.
(Håvam 54 + 9 )
- kor
If you find a friend you fully trust and wish for his goodwill,
exchange thoughts, exchange gifts,
go often to his house.
( Håvam. 44)
– solo:
1. vers på nytt
-Solo: If you fine a friend you fully trust,
go often to his house,
and your good name never dies,
because - you have done well!
( Håvam. 44 + 76 )
Kor: The good name never dies,
of one who has done well.
Norsk :
54 – Grunne sjøar og grunne sandar, og det er grunt i hugen hjå mange.
Du ingen stad alle jamkloke finn, alle stad er det båe slagi.
9 – Sæl er den som sjølv mun eige livsens hugnad og heider.
44 – Veit du ein ven som vel du trur, og hjå han fagnad vil få;
gjev han heile din hug og gåva ei spar, far og finn han ofte.
76 – Døyr fe, døyr frendar; en sjøl dør på same vis
men ordets glans om deg, skal aldri dø, i ærefult ettermæle.

DU SANG EN GANG

Tekst: Eilif Vestad
Mel: Ellen Gisetstad

Der ligger en sang i et menneskets sinn
- den sangen i moll og dur
- som høres
når du stille treder inn,
og ikke ved døren snur.
Der ligger en sang i et vemodig smil
-i tåren i øyets krok
-som blinker
og så faller stille ned
på bladet i minnenes bok
Det lyder en sang ved din dype grav
-jeg kan ikke synge med
-min strupe
er snøret med vedmods bånd
min nakke er bøyet ned
Men sangen den lyder
- dens tonende brus
- den fyller min sjel idag
den er som titusende fuglers flukt
- med håp i hvert vingeslag
For sangen lyder, det sender det bud
- i sorgens lammende nu
-ditt minne
skal der i mitt sjeldyp skinne,
og lede til glede snu

Sola kjem!

Tekst: Ellen Gistestad
Mel: Ellen Gisetstad

Mor:
Det regne og bles, du blir kald og hes,
så gusten og grå og øran bli blå.
Juni, juli regne bort,
snørr og tåra skit og lort,
inneliv av verste sort,
og ingen ting blir gjort.
Sommern e her berre fryse,
sommern e der kor e lyse?
mmmmm...
Sommern kor e den?
Hund:
Voff. Voff! Voff!
Mor:
Men i all verden, sola?
Ungen:
Mamma…
Mor:
No kjæm sola!
Ungen:
Mamma, e a fali?
Refreng:
Mor:
Sjå sola kjæm
Ungen:
E a fali?
Mor:
Sjå sola kjæm
Ungen:
E a fali?
Mor:
Dilli dulliatn dutten datten dem,
E du trist , bare glem ,
Få en kos og en klem!
Nyt varmen, ta på shorts,
Gløm sut!
Ungen :
Æ vil ut!
Mor:
Dillida, dillidu, kom i hu
Kan du tru,
Du e god!
Far:
Hæ?
Mor.
Ka no?
Far:
Ka?
Mor:
Kykkeliko, spæll obo!
Mor:
Æ kjøpt sydentur og TV
og finar DVD,
båt, symaskin og en dyr fiolin.
Det vart pengetørke, gjeldsbrev,
gråt og mye strev,
lån her, lån der, vi klar itj fler.
Sommern e her berre fryse,
sommern e der kor e lyse?
Mmmm, sommern kor e den?
Hund:
voff, voff! Voff!
Mor:
Men i all verden, sola igjen?
Ungen:
mamma..
Mor:
No kjæm sola!
Ungen:
Mamma, e a fali?
Refreng. Sjå sola kjæm.....
Mor:
Sjå ungan våres slåss,
Naboen sur, ka med oss,
Krig og terror , ka som skjer?
Bombing her og der.
Masse krangel mye splid,
Æ og du lage strid,
Kæm ska vask, handel mat,
Rydde klea, du e lat!
Mor:dag etter dag , berre fryse
Uka og år, kor e lyse…
Mmmm mange, lange år….
Mange , lange år….
Far:
Du e lat!
Mor:
Du e lat! Kæm ska vask?
Far:
hæ? Du ska vask!
Mor:
Nei du!
Far:
Æ vil itj vask!
Mor:
ÅHH!
Ungen:
Mamma, sola!
(Ungen er nå blitt stor, vil oppmuntre mora)
Far:
Ka?
Ungen:
Sola kjæm!
Refreng:
Ungen:
Sjå sola kjæm!
Mor:
Åhh! ( irritert, etter mange års krangling, vil ikke høre)
Ungen:
Sjå sola kjæm! Osv……
Dillidutn osv
Mor:
Æ vil ut!
Ungen:
Dillida .. osv.. Du e god!
Far:
Hæ?
Ungen:
Ka no? Kykkeliko, spæll obo!
Far:
Æ vil itj vask! ( meget sta og egen, ja)
Siste refreng:
Mor og ungen synger
Sola løser probleman, i hvert fall bli de glømt ei stund